Strindheim IL har en sammensatt historie og desto mer interessann. Det følgende er satt sammen av diverse informasjon stort sett frå Strinda historielag sine nettsider WikiStrinda.
Utifra det som er å finne av informasjon på disse sidene er det ikke absolutt klart hva som er forløpere til Strindheim IL, men det er iallefall sikkert at det var et stort engasjement for idretten siden slutten av 1800 tallet i Strinda området.

Strinda BallKlubb er en av Trondheims eldste klubber. Klubben ble stiftet så langt tilbake som 1898, og eksisterte frem til 1927, da Strinda BK og Marienberg slo seg sammen til ett lag for å finansiere et baneanlegg med garderober på Myra. Den nye klubben fikk navnet Strindheim Idrettslag.

Senere har klubben oppstått flere ganger, og har vært forløperen til både Utleira idrettslag og Othilienborg.

Strinda Idrettslag, SIL ble stiftet 23.1.1898. Idrettslaget hadde egen skiavdeling og ble opptatt i NSF, Norges Skiforbund i 1908. Andre avdelinger var fotball, friidrett, håndball og skøyter.

Blant stifterne av laget var brødrene Holtermann, brødrene John Stendahl og Kristian Stendahl, brødrene Gustav Willman og Nils Willman, brødrene Birger Stene og Wilhelm Stene, Julius Grimsen, Karl Lund, brødrene Helge Faanes og Ingvald Faanes, Mathias Flakli m.fl.

Det første skirennet i bygda ble holdt i stiftelsesåret i en bakke i Fossegrenda. Dommer var Ingvald Nielsen. Han gjorde et prøvehopp på 18 meter, og ble veldig beundret for det framifra lange svevet. Man brukte opptrekkstil, og jo flere ganger en trakk under svevet, jo lenger trodde en svevet ville bli. Første premie gikk til den som hoppet lengst.

Omtrent samtidig gikk det første langrennet i bygda. Nielsen gikk opp løypa som gikk fra gården Blakli. Løypa målte ca 8 km og ble vunnet av Mathias Blakli.

Senere ble det arrangert lagsrenn hvert år i forskjellige bakker, blant annet Tomsetlia, Steinlia, Stokkleiva skibakke og Steintrøa. Men den bakken som ble mest brukt var Gryta skibakke, hvor hopplengdene med tiden kom opp i ca 28 meter.

Etter hvert skirenn fulgte den tradisjonelle årsfesten, som ambulerte mellom de forskjellige gårdene i bygda. Fra 1905 ble det arrangert flere skirenn pr år. På den tiden hadde man også en stor og aktiv dameavdeling som med stor interesse deltok i hopp- og bakkerenn. Ellen Stene hoppet 25 meter i Gryta.

I 1906 hadde laget 117 medlemmer. I 1909 ble friidrett tatt opp på programmet. I 1910 ble Strinda Fotballklubb tatt opp i laget.

Jonsvatnet Idrettslag gikk sammen med SIL i 1915. JIL hadde et mindre klubbhus som i 1916 ble flyttet til en plass man kjøpte på Søndre Berg, ved nåværende Lidarende Borettslag, Eberg idrettsanlegg. Æren for dette tiltaket må i første rekke tilskriver Paul G. Venås som var ildsjelen i laget fra 1909 til 1919. Av andre støttespillere må nevnes Godtfred Moe, Petter Dahle, Michael Thangstad m. fl.

Ved 50-årsjubileet i 1948 arrangerte Strinda IL Norgesmesterskapet på 4×10 km stafett og 50-km. Dette var det første i sitt salg Nordenfjells. I 1954 arrangerte laget sammen med Sør-Trøndelag skikrets 50 km og 3×10 km stafett.

Den første antydning til idrett i Strinda begynte med at sønnene til brukseier Holtermann kom hjem fra England med hver sin fotball i 1897. Det ble straks fotball-sparking i stor stil på Slup­pen-jordet, og inspirert av dette gikk guttene ut på vinteren sam­ men og stiftet Strinden Idrettslag. Men Holtermann-brødrene reiste ut igjen, og fotballen gikk i glemmeboken inntil videre. Isteden ble det skisporten laget først og fremst gikk inn for. Det første hopprennet ble holdt i en bakke i Fossegrenda ovenfor Sluppen, hvor det ble hoppet 12-15 meter. Det første langren­ net gikk samme året, og det var i de samme trakter hvor årets skimesterskap arrangeres.

Som et apropos til det stadige omkvedet i dag – at man må gjøre mere for å få de yngste med – kan vi nevne at Strinda så tidlig som i 1906 hadde egen klasse for gutter under 15 år i sitt lags-skirenn! I 1915 kunne laget innvie sin nye «storbakke», i dag betegnet lille Stokk-kleiva, og i 1935 ble det første rennet holdt i store Stokk-kleiva.

Friidrett ble opptatt på programmet i 1909, og samtidig kom fotballen til heder og verdighet igjen. Men, først i 1916 ble det skikkelig fart i sakene. Da fikk klubben kjøpt et større areal på Søndre Berg og anla sin idrettsplass «Lidarende»: I årene frem til 1940 var Strinda Idrettslag en av de toneangivende fotball­ klubbene i Sør-Trøndelag, og det var også etter initiativ fra laget at S-T Fotballkrets ble stiftet i 1920. Laget har flere år vært kretsmester i kl. A, mens det i etterkrigsårene fortrinsvis er lagets unge rekrutter som har gjort seg bemerket.

«Lidarende» ble okkupert i krigsårene, og laget var uten egen bane helt til det nye anlegget på Ebergbanen ble ferdig, nær nåværende Lidarende Borettslag. En håper denne banen vil bevirke ny sportslig fremgang for klubben.

Strinda Idrettslag ble til sitt 50-års jubileum i 1948 tildelt arrangementet av NM 50 km og stafett, som da for første gang ble arrangert nord for Dovre. Rennet ble riktig en knall­ suksess og ga publikumsrekord for langrenn her til lands.

Paralellt med dette drev en guttegjeng i 20-årene et idrettslag med navnet Strindheim Idrættslag. Men i 1926 ble laget oppløst og de gjenværende aktive stiftet den 9. mars 1926 klubben Djerv.

De fleste medlemmene drev med fotball eller ski, eller begge deler. I 1928 søkte Djerv opptak i Fotballforbundet, men pga. en navnekonflikt ble klubbens navn endret til Marienberg Sportsklubb (M S K). Treningsbanen var Myra (når det var tørt nok) som de da etablert ilag med Strinda IL

I 1937 ble klubben meldt inn i Skiforbundet, og i 1939 i Skøyteforbundet. Det ble også reist spørsmål om samarbeid med Strinda A.I.L (for å bygge garderobeanlegg ved Myra).

Krigen satte bremser for idrettslig aktivitet, men først i 1942 ble det besluttet å legge ned all aktivitet. Dessuten ble Myra ødelagt av tyskerne! Men i 1946 kunne klubben ta i bruk nytt klubbhus, året etter at klubben hadde meldt seg inn i Håndballforbundet. Norges Idrettsforbund ble stiftet i 1945.

Strinal var en annen klubb i distriktet (stiftet 1935 som Strinda A.I.L. Etter krigen gikk det planer om å slå sammen M S K og Strinal. Den 17/1-1948 ble klubbene slått sammen til Strindheim Idrettslag

Skigruppeformenn i Strindheim Idrettslag:

1947: Johann Dahl
1949: Steinar Hugås
1956: Odd Hjelde
1957: Harald Persson
1958: Idar Dahl

Æresmedlemmer i Strindheim Idrettslag:

Gunnar Frog, Johann Dahl, Arvid Jullumstrø, Idar Dahl, Anders Dahlen, Knut Børø, Berit Aunli, Trond Einar Elden, Peter Northug jr.

Perioden 1976 – 2000

aunli 2

PRESTASJONER GJENNOM TIDENE

Strindheim Premiebilde_0

 

 

Styre og styreledere i skigruppaIdar_dahl

 

 

 

 

 

 

 


Kommentarer

Strindheim Ski historie — Ingen kommentarer

Legg inn en kommentar