Astrid drar til Alaska, del 1

Hei,

25.august satte jeg meg på flyet til Alaska, nærmere bestemt Anchorage, for å studere og være med på skilaget University of Alaska Anchorage.

Illustrasjonsbilde

Jeg hadde ikke hadde funnet noe sted å bo da jeg kom hit, så ble tatt med til 'the Renfro's' av treneren på skilaget, Trond Flagstad. De viste seg å være veldig hyggelige og har lang erfaring med å ta imot utlendinger. De har hatt mange utvekslingstudenter opp i gjennom årene og der er visstnok her alle utlendingene på skilaget havner når de ikke har noe sted å bo. De hadde noen venner til middag her en dag som sa: "You've hit the jackpot", og det tror jeg de har rett i. De har også en sønn, Charlie, som er 23 år. Han elsker visstnok å vise nye folk rundt og det passet jo meg bra som var helt ny her i Anchorage. Ble boende her en og en halv uke og ble blant annet tatt med til 'state fair' og moteshow. På Alaksa state fair, kan man se på håndarbeid, dyr, store store grønnsaker, kaker som har vunnet priser, spise junk food og ta karuseller.

Illustrasjonsbilde

Jeg kom hit på en fredags kveld og skolen startet på mandag. Det ble lange dager, med enda mer papirarbeid. Var masse papirer på alt mulig som skulle fylles ut. På skolen tar jeg en biologiklasse; human anatonomy and physiology, chemestry, 3D-design (art) og en dataklasse (bare for å få nok credits). Fra mandag til torsdag blir det mest skole og trening, men har ikke noe skole på fredager, noe de fleste ikke har. Så her er det tre-dagers helg hver helg. Noe som sjokkerte meg (men dette er jo usa) er at det er obligatorisk leksetid på minst 8 timer i uka! Må skrive opp når vi skal gjøre lekser, men det er treneren vår som skal sjekke at vi gjøre lekser, så har funnet ut at det ikke er så fryktelig strengt som jeg først tenkte. Men grunnen til at vi får litt frihet på dette området er at skilaget har hatt gode karakterer før. Så det gjelder nok å holde nivået oppe slik at det fortsetter på samme måte. Var mye nytt å sette seg inn i starten, men nå har det roet seg ned og jeg har kanskje mer fritid enn de fleste. Så da får jeg tid til å oppleve Alaska.

Jeg er med på skilaget til universitet som består av både langrenn og alpint. Vi trener hver for oss, men poengene vi tar i konkurranser telles felles. Så på den måten er vi et lag, selv om vi er to helt forskjellige idretter. Jeg bor sammen med 3 jenter fra alpintlaget i gang- og sykkelavstand til skolen. Ei er fra USA, ei fra Canada og ei fra Østerriket.

Illustrasjonsbilde

Jeg trives veldig godt sammen med de. På langrennslaget er vi 5 jenter og 5 gutter. 4 av guttene er nye og vi er 2 nye jenter, så det er et veldig nytt lag. Laget består for det meste av amerikanere, noen kanadiere, en tysker og meg. Vi har trening på universitet på dagene, så klassene blir før og etter trening. Trond Flagstad er hovedtrener og trener for langrennslaget. Han er jo tidligere Strindheimløper så flere av dere kjenner kanskje til han. Han er gift med ei fra usa og har bodd i Anchorage siden 2000 tror jeg.

Etter to sesonger der jeg har prøvd å komme tilbake fra sykdom tenkte jeg at et år i USA måtte være midt i blinken for å få ro på å bygge meg opp igjen og legge et godt treningsgrunnlag for videre satsning. Etter en sesong med lite overskudd i fjor tenkte jeg at en vår og sommer med lite og rolig trening ville helt sikkert gjøre meg klar for en høst med 'normal' trening. Men foreløpig har ikke alt godt helt etter planen og jeg driver fortsatt og venter på at kroppen skal fungere som før og ta i mot trening. Prøver å være tålmodig og så avslappet i forhold til treninga som mulig, så får jeg bare håpe på at pila peker oppover snart igjen. Trond er en veldig grei og flink trener og jeg tror det er flere på laget som kan komme til å gjøre det veldig godt til vinteren.

Illustrasjonsbilde

Har hittil fått opplevd og sett en del av Alaska. Ei helg var hele langrennslaget invitert på hytta til Kassey (ei på laget). Der sto vi på vannski og tube'et. Elsker å gjøre slikt så det var helt topp, selv om vannet ikke var det varmeste (hadde på våtdrakter). Været her har ellers vært veldig norskt, ganske kaldt, sikkert ikke mer en 15 grader da jeg i starten av september, men hadde også noen varmere dager der jeg gikk i shorts. Nå har det begynt å nærme seg 0 grader og vi har allerede sett snøen på fjelltoppene her i noen uker. Har vært litt skiftende temperaturer, men tror nok ikke at det er veldig lenge før vi er på snø. Var på hytta til Charlie ei helg sammen med Steffi (ei av de jeg bor med) og vi gikk på en kort fjelltur til Portage glacier. Er mange isbreer, men de smelter visstnok med rekordfart. For to helger siden var jeg med Andy (en på skilaget) til en liten by som heter Soldatna som ligger noen timer kjøring herfra ut på 'the Kenai Peninsula'.

I går hadde vi en klar og fin høstdag, og på slike dager kan man se McKinley som en hvit kjempe i horisonten. Naturen her er veldig fin og treningsmulighetene er veldig bra. Vi kan gå på rulleski og løpe ut fra universitetet, men kjører ofte andre steder også. Det er kort vei til fjellene og kjører ofte ut til Kinckaid Park der man kan gå på rulleski. Så langt kan jeg ikke rapportere om bjørn, men har sett hvithval og elg (måtte 5 elg på vei hjem fra skolen i forrige uke).

– Astrid Øvstedal, oktober 2006

Illustrasjonsbilde